Denne oppgaven går ut på å og skrive om et valgfritt emne innenfor gruppedynamikk, visuell kommunikasjon og dramaturgi. Jeg valgte å skrive om gruppedynamikk, da jeg fant dette emne veldig spennende. Les mer under!

GRUPPEDYNAMIKK- Et felles mål

En setning som beskriver et gruppesamarbeid kan være: “Uformelle roller med forventninger av resultat, et felles mål.”

Å  samarbeide i grupper er noe en alltid vil oppleve, både på skolen, i jobb og i hverdagen. Det handler om å kunne innrette seg og samarbeide med andre mennesker. En må finne sin plass i gruppen og gjøre sine arbeidsoppgaver. I et gruppearbeid er det viktig at alle tar ansvar så oppgaven eller produktet blir så bra som mulig.

Respekt

I en gruppe finnes det mange forskjellige mennesker med forskjellig bakgrunn, interesser og jobb. Alt dette er med på å utvikle ideer. Noen liker å stå frem og ta lederrollen, noen er mer kreative, andre tar vare på alle i gruppa og får med alle, men noen liker å holde seg mer i bakgrunnen, men allikevel gi gruppa noe. Alle må respektere enkeltindividene i gruppa og fordele arbeidsoppgavene slik at alle får frem deres styrker.

Gruppemedlemmene kan deles inn i ”4 båser”. En trenger ikke nødvendigvis å være i bare en bås, men en tilhører som regel en bås mer enn de andre. De fire båsene er nyskapningsorientert, kvalitetsorientert, relasjonsorientert og resultatorientert.

Om du er innenfor båsen resultatorientert er du en leder type som vil se et resultat. En er viljesterk og vet hva en vil. De som er kvalitetsorientert følger regler og systemer. En vil gjerne ha alle fakta på bordet før man begynner. En annen gruppe er om en er relasjonsorientert. Da er det viktig for en at alle i gruppa er med og at man stemningen skal være god. Ofte er man veldig imøtekommen og passer på alle. Den siste gruppa er nyskapningsorientert. ”Medlemmer” i denne gruppa er veldig kreativ og kommer med mange ideer.

Et gruppesamarbeid vil fungere best om den har medlemmer fra alle disse gruppene. Altså, en leder som vil ha et resultat, en som holder gruppa sammen, en som følger regler og vil ha et system og en som kommer med ideer. Det er viktig å respektere de forskjellige medlemmene da alle har noe forskjellig å by gruppen som kan gjøre oppgaven bedre.

Stor gruppe

Det er stor forskjell på å jobbe i store grupper med mange medlemmer enn om en jobber i små grupper med få medlemmer. Er en i en stor gruppe er det ofte noen som slipper unna med å jobbe. Da er det ofte andre som må jobber hardt og unødvendig mye. Det hele handler om å kunne samarbeide slik at det blir rettferdig fordelt slik at alle er med og tar ansvar. Det gir motivasjon og arbeidsglede å vite at en er viktig for gruppa.

Ofte er små grupper mer effektive. Der er det vanskeligere å snike seg unna arbeid. Gruppa er mer avhengig av hverandre for at ting blir gjort og gruppa skal se et resultat.

Motivasjon

Å motivere er en viktig del av et samarbeid. Om ikke gruppa motiverer hverandre er vil det være vanskelig å kunne jobbe åpent og komme på ideer.

Å delegere oppgaver er viktig for å kunne gjøre en effektiv og god jobb. I en gruppe kan ikke en person ta hele ansvaret, og derfor må oppgavene fordeles. Gruppen burde derfor sette opp en liste med de forskjellige oppgavene de vet at gruppa vil måtte løse og deretter delegere disse mellom medlemmene i gruppa. Å jobbe sammen med andre gjør at en har ansvar ovenfor de andre i gruppa. Man må ta ansvar og gjøre jobben man har påtatt seg så godt man kan.

Is i magen

I et gruppearbeid er ingen ideer for dumme. En ide må utvikles og bygges på videre. Ofte kan det være enkelt å ta den første ideen gruppa kommer på fordi den ideen var så UTROLIG bra! Denne ideen er som regel ikke den beste. Tålmodighet og tid er nøkkelordet. De gode ideene kommer når man har feilet mang en gang.  

I en gruppe er feedback en viktig oppgave. Det kan hjelpe gruppen til å tenke nytt og komme på nye og bedre ideer. Derfor skal ikke feedbacken være negativ, men det skal være konstruktiv slik at det ikke sårer. Det skal hjelpe på en positiv måte.

”Nei” er ikke et ord man skal bruke i gruppearbeid. Ingenting er galt! En ide som kanskje ikke er ultimate ideen kan være en god ”grunn ide” å bygge videre på.

Gruppedynamikk

Kurt Lewin (1890-1947) var mannen som innførte begrepet gruppedynamikk som betegnelse på studier av gruppeprosesser. En gruppe kan betraktes som en dynamisk helhet. Det er noe mer enn en samling enkeltindivider.

Motivasjon, jobbtilfredsstillelse og involvering i beslutningstaking understrekes nå som viktige strategier for å opprettholde effektivitetsgevinstene i gruppearbeid. Dermed åpnes veien for både relasjons- og oppgaveorientering mellom f.eks leder og ansatt.

Ved dette får Kurt Lewin ideer til en generell modell for endringsarbeid. Modellen består av de tre mest kjente fasene (Tine, forandre og fryse igjen). Metoden danner grunnlaget for mye av dagens organisasjonsutvikling.

Jeg heter Karoline Sandvold. Jeg er 18 år og går på medier og kommunikasjon på Elvebakken videregående skole. Her har jeg gått i tre år og stortrives. 

Jeg bor på Høybråten med familien min. Jeg jobber to dager i uken og spiller håndball for Høybråten og Stovner IL.

Emil og jeg skulle skrive en artikkel om Strøm-Larsen kjøttbutikk. Her kan du se resultatet. Se mer!

Sjefen for UFO-sidene i Aftenposten kom for å snakke emd Emil, Susanne og meg. Se mer!

Nå er UFO-sidene våre kommet på trykk. Se mer!

Her kommer sidene som Susanne, Camilla og jeg jobbet med. Se mer!

Her er resultatet av den perioden vi jobbet med byggebilaget. Se mer!

Susanne og jeg jobber fro Østkantavisen. Vi fikk i oppdrag å lage en enquete og vi skulle til Grünerløkka bibliotek der det skulle være en ny samlig for Bok og baby. Les mer!

Onsdag 9.mai var det klart for åpningsutstillingen av malerier og tegninger arrangert av Galleri E. Ville Kohtala var eleven som stakk av med premien! Les mer!

Vi stilte fem elever på Elvebakken om hvor mye penger de brukte i måneden.

Hvor mye penger bruker du i måneden?

Caroline Sørensen (16)
Abildsø

Jeg bruker egentlig ikke så mye penger. Det går litt opp og ned fra måned til måned. Pengene går vel til mat, månedskort og klær hvis jeg trenger det. Jeg har jobb så jeg har en inntekt der og jeg har stipend.

Håkon Mosvoll (17)
Nordstrand

600 kr bruker jeg i måneden. Penger får jeg av foreldrene mine, men i sommerferier jobber jeg. Jeg bruker penger på kino, mat og cola.

Jeanette Tiainen (17)
Bjørndal

Jeg bruker 7000-8000 kr i måneden på klær, mat og månedskort. Jeg er gangske impulsiv så forrige dagen kjøpte jeg et piano. Jeg har stipend og jeg jobber.

Sara Smith (17)
Asker

Jeg tror jeg bruker ca. 5000 kr i måneden. Det går i mat, klær og månedskort. Jeg jobber, men inntekten er litt ustabil så jeg får penger av mamma hvis jeg trenger.

Ulf Klinteberg (17)
Furuset

Jeg bruker nok 1000 kr i måneden. Jeg får stipend og barnebidrag. Pengene går til på månedskort og slike ting.